Jeg har en bekjennelse å komme med. Jeg er introvert. Hva er
så det lurer du på. Kort og enkelt sagt er forskjellen på en introvert og en
ekstrovert person at den introverte henter sin energi når vedkommende er alene,
mens en ekstrovert henter sin energi i samspill med andre. Som introvert blir
jeg fort sliten når jeg er sammen med mange mennesker. Jeg trives ikke i store
sammenkomster. Jeg synes det er vanskelig å møte nye mennesker. Jeg foretrekker
å møte mine venner i mindre sammenhenger, samtidig er jeg kronisk avhengig av
stillhet for å overleve.
Å være introvert i
dagens samfunn er ikke lett. Selv om den introverte ofte har et rikt indre liv
lever vi i et samfunn som dyrker den ekstroverte. Vi forventes å være utadvendte
og spontane. Har du noen gang sett en jobbutlysning som ønsker en introvert person
til jobben? Neppe, jobbutlysninger søker nesten uten unntak etter en som er
sosial og utadvendt. På samme måte som samfunnet er lagt opp for A mennesker er
det forventet at du skal være ekstrovert. Og mange av oss har prøvd hardt å
leve opp til samfunnets forventinger. Problemet er bare at det å være introvert
ikke er noe en velger selv. Linus Jonman sier «Detta ar inget livsstil, inget
sjalvvalgt. Det ar inte en modenyck eller en subkultur. Att vara introvert ar
en biologisk hårdkodning, det finns inprantat i ditt DNA. Studier med
enaggstvillingar har stallt det bortom alla tvivel att det handlar om arv, inte
miljø». («Introvert den tysta revolutionen» s.18)
Å være introvert er ikke noe negativt, det er bare
annerledes en det samfunnet vårt er bygd opp rundt. Introverte mennesker er
ofte kunstneriske. Linus Jonman sier "Konstnarliga yttringar har en stark koppling til
introversion…Det handlar inte bara om konst i form av målning og skulpturer.
Detta rør också musik, film, poesi og forfattande». («Introvert den tysta
revolutionen» s. 50).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar