Sykehusenes opprinnelse. Del 2

Fantes det noe som kunne ligne på sykehus i antikken? Vi skal kort se på tre institusjoner.  Du hadde Aesculapia, som var et tempel for en helbredelsesgud ved navn Aesculapius hvor syke kunne komme. Men det gjaldt mest av religiøse årsaker at folk samlet seg der over natten. De kunne komme og overnatte i håp om at Aesculapius skulle åpenbare seg og gi dem en eller annen form for behandling som de kunne følge for å bli friske.  Noe sykehus som vi kjenner dem var det ikke.

En annen institusjon er Iatreia hvor syke kunne komme for å få en diagnose og foreskrevet medisin, men det var ingen form for behandling og pleie der.

En tredje institusjon var det romerske Valetudinaria. Som kan sies å være en form for sykehus, men behandlet bare visse grupper som soldater og muligens slaver og gladiatorer. Et sykehus for vanlige folk var det ikke.

Alvin J. Schmidt sier i boken «How christianity changed the world»: «Gitt den gjenomsyrede frykten som hedningene hadde for å pleie de syke og døende, sammen med deres negative syn på de fattige og når det gjaldt manuelt arbeid, gjør at det ikke var noen overraskelse at  det  ikke var etablert medisinske institusjoner(sykehus) som pleide og tjente den generelle populasjonen før den kristne barmhjertighet for den syke og nødlidende»

Arne Johan Vetlesen/Per Nordtvedt sier i boken «Følelser og moral»: «Et viktig trekk ved den kristne hospitaltradisjonen til forskjell fra den greske var de egalitære trekk i den kristne barmhjertighetsetikk. I den kristne tradisjonen ble omsorgen for den syke ikke innskrenket til ens egen stand, men rettet mot syke personer i kraft av deres tilstand...Den kristne kirke utvidet den filantropiske holdning man så i gresk medisin til å gjelde alle, inkludert fremmede og til og med fiender. Det ble videre lagt særlig vekt på forpliktelsen overfor de svakeste. Dette ble særlig tydelig ved avvisingen av barnedrap og omsorgen for vanføre, syke og fattige. Den religiøst-etiske motivasjonen for pleien av syke hadde sin kraft i at den var både universell og partikulær: Den rettet seg mot alle, uavhengig av stand, og den rettet seg ofte mot de mest trengende og de fattige»