«Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende»
(Job 22.5) Job blir beskylt av sine venner for å ha syndet, og at hans synd er
årsak til hans problemer og vanskeligheter. Men gjennom hele Jobs bok ser vi at
Job aldri omvendte seg på grunn av sine venners anklager mot ham. Han må ha følt
presset. Sykdom, depresjon og hans venners anklager må ha gjort at Job følte
presset til å omvende seg. Men Job bare forsvarte seg mot vennenes anklager.
Hvor mange ganger har ikke jeg opplevd det samme. Jeg har følt meg presset,
anklaget og full av angst, og har tenkt at jeg har syndet og trenger å omvende
meg. Men gjennom hele Jobs bok er det kun en gang at Job omvender seg i støv og
aske. Det er etter at Gud selv taler til ham. Gud taler til Job og Jobs
reaksjon er «Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har jeg sett deg med egne
øyne. Derfor tar jeg hvert ord tilbake og viser min anger i støv og aske»(Job
42.5-6)
Vår samvittighet kan være en skrøpelig ting. Det er ikke
alltid den leder oss riktig. Selv er jeg plaget med skrupuløsitet, det vil si
en overfølsom samvittighet. Dette er en del av min angstlidelse. Derfor er det
så viktig for meg å være ledet av Gud i det jeg gjør, ikke minst i det å
omvende meg fra synd. Det er viktig for meg å omvende meg fordi Gud taler til
meg, og ikke fordi jeg føler indre eller ytre press. Omvendelse er ikke tenkt å
skulle være en åndelig valium.
Vår sjelefiende blir jo kalt for «våre brødres
anklager»(Joh. Åpenb. 12. 10) Han vil mer enn gjerne anklage oss både for ting
vi har gjort eller ikke har gjort. Men anklager fra djevelen fører aldri til
frihet, men overbevisning om synd fra Gud leder oss til korset hvor vi kan
legge våre byrder ned.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar