Job og lidelsens problem. Del 5

Etter at Job har ydmyket seg for Gud, bad han Job om å gå i forbønn for sine tre venner Job 42.7-10  sier: «Da Herren hadde takt dette til Job, sa han til Elifas fra Teman: «Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job. Ta nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og bær dem fram som brennoffer for dere. Så skal min tjener Job gå i forbønn for dere, og jeg vil bønnhøre ham og spare dere for den ulykke dere hadde fortjent fordi dere ikke talte rett om meg slik som min tjener Job gjorde. Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na`ama gikk da avsted og gjorde som Herren hadde sagt dem, og Herren hørte Jobs bønn.» Dette lærer oss at det er ikke alltid de som snakker mest om Gud som har rett eller de som har en rett teologi, men de som ydmyker seg for Gud. Og frukten av at Job ydmyket seg og gikk i forbønns var som følger» Da Job hadde bedt for vennene sine, vendte Herren hans lagnad Han lot ham få dobbelt så mye som før».

Hva vi kan lære av Jobs bok er først og fremst dette at når lidelsen rammer, så rammes også ofte vårt gudsbilde. Vi kan be klagesalmer og gi utrykk for vår fortvilelse og lidelse, men litt etter litt ser vi Gud på en ny måte, han blir større for oss en før, vi har ikke lenger en Gud som vi kan putte i en altfor liten boks av teologi hvor vi har kontroll på Gud. I stedet sprenger Gud istykker den boksen vi har puttet ham i, fordi Han er så mye større en vår boks og vår teologi. Når vi våger å tro på en Gud som er større, og ydmyker oss for ham i vår lidelse og nød kan Gud begynne å gjøre et verk i våre liv det være seg om lidelsen går over eller ikke.