Job og lidelsens problem. Del 3

Etter Jobs klage finner hans venner det for godt å åpne munnen, og her avslører de sviktende teologisk sans, og kommer med slikt som en dessverre kan se kristne komme med også i møte med dem som lider. Elifa sier til Job «Tenk etter! Når mistet en skyldfri livet, hvor gikk rettskafne folk til grunne? De som pløyer ned ondskap og sår ulykke, de høster det samme» (Job 4.7-8) Elifa viser her en holdning overfor den lidende Job som vi dessverre ser i kristne kretser også. Man tenker at om det går istykker for noen, så er det på grunn av synd i deres liv, eller fordi de ikke har bekjent positivt. I forskjellige former kommer det til utrykk at man på en eller annen måte mener at den som lider selv er skyld i sine problemer.

Dessverre ser vi i Jobs bok at det er etter at hans venner begynner å tale at Job for alvor går ned i en depresjon. Han sier: «Å om mitt mismot kunne veies og om min ulykke legges i vektskålen. For nå er den tyngre enn sanden ved havet». (Job 6.2)Ikke så rart med slike venner han har og som med sin tale er med å øke Jobs fortvilelse. Jobs venner har et vanntett teologisk syn som sier at det gode blir belønnet og det onde blir straffet. Som Mike Mason sier: «Istedet for barmhjertighet brakte de fordømmelse og istedet for medfølelse  fremviste de et rigid læresystem». («The gospel according to Job)

 I kontrast til dette gir  Job oss i sin fortvilelse og i sine taler et glimt av noe mye høyere, nemlig Messias. I Job 19.25 sier han «Men jeg vet at min gjenløser lever; og som den siste skal han stå fram på jorden» og i kapitel 16. 19 sier han «Jeg har da mitt vitne i himmelen, en som taler min sak i det høye». I Jobs bok 9.32-33 beskriver Job menneskenes stor dilemma og Guds løsning på menneskehetens problem, nemlig Messias; «Han er jo ikke en man som jeg, så jeg kan gi ham svar og gå for retten sammen med ham. Det er ingen voldgiftsdommer som kan legge hånden på oss begge og avgjøre saken mellom oss».

Så vi ser at mens Jobs venner er opptatt av straff og belønning, så bruker Gud faktisk Job i hans mørke og fortvilelse til å si noe om den kommende Messias. Det forteller oss at Gud kan bruke oss alle uansett hvor vi er i tilværelsen enten vi føler at Gud kan bruke oss eller ikke. Mange ganger så tenker vi at når vi er på et visst åndelig nivå, da kan Gud bruke oss. Hvis vi kjenner Guds nærvær da kan han bruke oss, men hvis vi ikke kjenner Guds nærvær, da kommer han ikke til å bruke oss. Men fortellingen om Job viser oss noe annet. Det er også fristende å dra inn en annen person også, nemlig Moder Teresa som levde i et personlig åndelig mørke i mesteparten av sitt liv, samtidig som hun brakte Guds kjærlighet til tusener av fattige og syke. Så selv om du er syk, lider av angst eller depresjon eller av andre plager kan Gud bruke deg.