Hvordan skal vi som kristne møte utfordringen med den postmoderne kulturen? Et svar
er å se hen til de første kristne og hvordan de møtte den kulturen de levde i.
Her mener jeg ikke bare de kristne i apostolisk tid men også de kristne i de
3-4oo første årene etter Kristus gitt at de levde i en kultur som ligner på vår
egen. Disse kristne tilhører heller ikke
en spesiell kristen tradisjon men var den udelte kirkes tid. De tilhører alle
de troende. Og vi kan alle hente inspirasjon og finne våre røtter i den tidlige
kirke.
Peter Halldorf sier: ”Om vi som lutheranere og frikirkelige
bevegelser begynner der vi står, men graver litt dypere enn vi vanligvis
pleier, oppdager vi snart at vi på dypet har felles røtter med så vel katolske
som ortodokse kristne. Et stykke under overflaten er våre rottråder tvunnet
sammen. Her finnes altså en åndelig arv, både å oppdage, være stolt over, og
ikke minst berikes og korrigeres av i vår søken etter et dypere liv. Her støter
vi på mennesker som ikke kan kopieres, for deres liv kan ikke gjentas, men som
kan gi oss innsikt støtte og mot til å leve våre liv like hengivent og ekte i
vår tid som de gjorde i sin.” (”Jomfrumark”)
Magnus Malm sier: ”Vi kan umulig oppdage eller tilegne oss
Kristi fylde om vi har et individuelt eller sekterisk forhold til ham. Vi må ha
hjelp av ”alle de hellige”, av den kristne kirke i hele sitt verdensvide
mangfold. Det betyr at mitt personlige disippelskap lider av oksygenmangel så
lenge jeg dømmer meg selv til å leve i en innestengt del av kristenheten. Men
det betyr ikke at vi samtidig skal flakke omkring og konsumere fra en åndelig
buffet, uten å ta ansvar noen steder… Men det betyr at min tilførsel av åndelig
veiledning aldri kan begrenses til denne sammenhengen… Hvis dette gjelder våre
personlige liv som kristne, så gjelder det like mye våre kirker og kristne
grupperinger” og som Malm videre sier og som bør være til ettertanke for oss
alle:” Det finnes utallige eksempler på hvordan frikirker/vekkelsesbevegelser
og de gamle historiske kirkene (Den norske kirke, den katolske, den ortodokse)
”sitter på hverandres svar” Det som er mangler og traumer i den ene tradisjonen
er den andres rikdom, på punkt etter punkt” («I Lammets tegn»)
Fortsetter
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar