Det er lenge siden jeg har skrevet noe
på bloggen. Det har nok flere grunner. For noen måneder siden
mistet jeg min far og vi har hatt mye arbeid med å rydde leiligheten
hans. I tillegg har jeg slitt med noe mer angst den siste tiden,
kanskje fordi jeg måtte slutte med noen av medisiner jeg bruker.
Dette måtte jeg gjøre for fortsatt å kunne kjøre bil. Jeg følte
også at jeg hadde gått tom for noe å skrive om. Samtidig føler
jeg at det å skrive er terapi, jeg leser faktisk en bok for tiden
som heter «Writing as a way of healing. How telling our stories
transforms our lives.» Noe av det første som står i boken er;
«What is healing, but a shift in perspective». Dette talte sterkt
til meg for når det gjelder angst så er et av problemene det
perspektiv vi har. Angst oppstår fordi vi ser og møter tilværelsen
på en bestemt måte. Helbredelse av angsten kan rett og slett være
å få et nytt perspektiv . Og det er her det å skrive kommer inn.
Ved å skrive om angsten og få litt distanse til den, rett og slett
se den litt utenfra kan hjelpe oss å se den med nye øyne. Min økte
angst kan derfor også ha med at jeg hadde sluttet å skrive om den.
Å skrive vil ikke fjerne angsten men kan hjelpe oss å se på den
fra et annet perspektiv. Den kan bli mindre truende. Angst er ikke
farlig, det bare føles slik når man har angst. Å skrive om den kan
være med å ufarliggjøre den og hjelpe meg til å få et annet
perspektiv på den.
Så fint at du klarer å skrive om angsten din, John. Jeg tror det er mange flere enn vi aner som sliter, både med angst, depresjon og andre psykiske plager. Det er godt at noen våger å sette ord på ting og bringe dette fram i lyset.
SvarSlettTakk for hyggelig kommentar Gjertrud:)
SvarSlett