Å øse ut sin klage for Gud

Idag leste jeg Salme 142 og ble grepet særlig av v.3 Her sier David: « Jeg øser ut min klage for ham, forteller ham om min nød.» I min tid i trosbevegelsen var ikke dette en salme jeg hørte det ble forkynt mye over. David sier at han øser ut sin klage for Herren og forteller ham om sin nød. Dette understreker at det å bringe sin nød og sin klage til Gud er helt legitimt. Gud tåler å høre vår klage. Vi kan komme til ham med absolutt alt i våre liv. Vi blir jo bedt om å komme til ham med våre synder, da tåler han nok også at vi kommer med vår klage og vår nød. Det å sette ord på det som er vanskelig er ikke en oppfinnelse fra den moderne psykologien, det ble beskrevet i Bibelen for flere tusen år siden. Vi har så lett for å gå å bære på ting som er tungt uten å dele det med verken mennesker eller Gud. Har du noe du går å bærer på? Fortell Gud om det, øs ut din klage for ham og fortell ham om din nød. Han vet akkurat hvordan du har det. Noen ganger er det også godt å snakke med et annet menneske om det som er vanskelig. Ofte kvier vi oss for det, men hvis vi gjør det vil vi oppleve hvilken lettelse det er å legge våre byrder av oss på denne måten. Gal. 6.2 sier «Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.»