Trosbevegelsen hadde som navnet sier et
grunnleggende fokus på begrepet tro. Som tidligere nevnt dro
trosbevegelsen sin forkynnelse for lang, og dette gjelder også når
det er snakk om tro. Det som er litt trist er at det er sjelden man
hører forkynnelse om tro utenfor trosbevegelsen, men trosbevegelsen
har ikke monopol på forkynnelse om tro. Bibelen har masse å si om
tro og vi kan og bør forkynne dette uten å havne i grøfta slik
trosbevegelsen gjorde. Trosbevegelsens trosforkynnelse ble en slag
herlighetsteologi som forkynte at vi kunne vandre i gudommelig helse
og vandre i seier og glede på alle områder i livet inkludert det
økonomiske. Man skulle bare fokusere på seier og fremgang og bare
bekjenne tro på dette og for all del ikke komme med negative
bekjennelser om svakhet eller nederlag. Trosbevegelsens forkynnelse
ble en forkynnelse milevis fra virkelighetens verden og med mange
mennesker liggende i grøfta etter å ha trodd på en teologi hvor
fallhøyden ble stor.
Når det er sagt så er det slik at
Bibelen har svært mye å si om tro. Tro er så grunnleggende i det
kristne liv at Hebr.11.6 sier at «Uten tro er det umulig å
behage Gud.» Tro er grunnlaget for å tilegne seg det Jesus
tilveiebragte i sitt frelsesverk. Rom.1.17 sier at «Den
rettferdige skal leve ved tro». Tro er med andre ord en livsstil
for den kristne, ikke bare noe vi tyr til i nødens stund. Hvordan
får vi tro? Jo Rom.10,17 sier at «Så kommer da troen av det
budskapet en hører og budskapet kommer av Kristi ord.» Troen
kommer når vi hører Guds ord enten gjennom forkynnelse eller ved at
vi leser eller bekjenner Guds ord for oss selv.
Tro innbefatter en bekjennelse.
Rom.10.9-19 sier: «For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er
Herre og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde
skal du bli frelst, Med hjerte tror vi til rettferdighet og med
munnen bekjenner vi til frelse». Dette gjelder alle områdene av
hva frelsen innebærer. Vi må tro det i hjerte og bekjenne det med
vår munn. Trosbevegelsen var svært opptatt av munnens bekjennelse.
Men etter mitt syn gjorde de en feil ved å si at vi bare skulle
bekjenne helse seier fremgang og glede. Ta for eksempel det å bli
frelst. Ganske riktig sier Bibelen av vi tror til rettferdighet og
bekjenner til frelse, men forut for dette kommer en erkjennelse av
synd og av vår manglende evne till å frelse oss selv. For at troen
og bekjennelsen skal være virksom kommer en erkjennelse av egen
tilkortkommenhet før bekjennelsen Her begikk trosbevegelsen feilen å
bare fokusere på at man skulle bekjenne positivt og for all del ikke
bekjenne svakhet, nederlag, sykdom. Men skal vi følge mønsteret for
frelsen på alle andre områder av livet så må vi før bekjennelsen
av Ordet erkjenne egen svakhet og tilkortkommenhet. Jak.4.7 sier «Bøy
dere da for Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra
dere.» Det nytter ikke bare å bekjenne Guds Ord og på den
måten stå djevelen i mot, men Jakob sier at noe kommer før det å
stå djevelen imot, nemlig å ydmyke seg og bøye seg for Guds. Det
innebærer å erkjenne egen svakhet og tilkortkommenhet før man ved
hjelp av Guds Ord står djevelen imot. Det er med andre ord ikke noen
motsetning mellom det å på ene siden erkjenne egen svakhet, og på
den andre siden å bekjenne Guds Ord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar