Jeg har nettopp funnet ut at jeg trengs
og er nødvendig. Det gir en god følelse. Paulus skriver i 1.Kor 12
om osss som Kristi legemet og om de forskjellige lemmene på legemet,
og om hvordan alle lemmene på legemet trengs om legemet skal
fungere. Han sier «Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger
deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke brukt for dere»
Videre sier han og det var her
jeg fant ut at jeg var nødvendig: «Tvert i mot, De
lemmene på legemet som synes å være svakest, nettopp de er
nødvendige.»
Det som trengs i Guds rike er ikke de
rike og vellykkede, men de som er overgitt til Gud. Faktisk er det de
svake og små som Gud fremhever i sitt ord. I 1 Kor 1.26-29 sier
Paulus «Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt:
ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av
fornem ætt. Men det som går for å være uforstandig i verden,
utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som
svakt verden utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.
Det som står lavt i verden, det som blir foraktet , det som
ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er
noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud.»
Det som betyr noe er å være i Kristus
og ha sitt liv i ham. Derfor sier Paulus videre i 1.Kor 1.30- 31 at
«Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom
fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning for at
den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar