Historisk kristendom.

Kristendommen er forankret i historien. Jesus kom, døde og sto opp igjen på et bestemt tidspunkt i historien. Opp gjennom historien har Guds menn og kvinner gjort seg erfaringer med Gud. Erfaringer som du og jeg i dag kan gjøre oss nytte av. Det er ikke slik at det nyeste alltid er det beste. Ved å alltid søke nye åpenbaringer risikerer vi å finne opp hjulet på nytt. Hadde vi heller søkt litt hos de som har gått foran oss, hadde vi kanskje funnet svar på de spørsmål vi har. Det har vært mange åndelige kjemper opp gjennom historien. Skal vi se lengre enn dem så er det en god ide å sitte på deres skuldre.

Robert E. Webber sier:

Min bekymring når det gjelder evangelisk kristendom er rettet mot dens ahistoriske karakter. Ved å ignorere Guds verk i kirkens historie, hopper den direkte fra Det nye Testamentet til nåtiden. Det er klart at substansen av kristen lære finnes i Det Nye Testamentet, men å ignorere utviklingen av de kristne sannheter i historien er et stort feiltrinn.

Det er til stor bekymring at vår ahistoriske tilnærming til kristendommen har kuttet oss vekk fra den store arven av tanker som har vokst frem i kirken og har blitt overlevert gjennom århundrene. I kirkens historie ligger utallige skatter av teologiske tanker, oppbyggelig litteratur og retningslinjer for nesten alle ting som kristne møter i dag. (Min oversettelse) («Common roots» Robert E. Webber)