lørdag 7. november 2015

Job og lidelsens problem. Del 2

Og så rammet ulykkene Job en etter en. Han mistet sin rikdom og hans sønner og døtre døde i en ulykke. Men det var ikke nok til å vippe Job av pinnen. Job «Flerret kappen sin og klipte av seg håret. Han kastet seg ned, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Naken kom jeg fra mors liv, naken vender jeg tilbake. Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet»( Job 1.20-21) Videre så står det at «Tross alt som hadde hendt, syndet ikke Job og kom ikke med et eneste vondt ord mot Gud.»(Job 1.22)  Dette forteller oss at Jobs gudsfrykt satt dypt i ham. De fleste av oss ville antagelig sunket ned i en depresjon om vi opplevde det som Job gjorde.

Men Jobs prøvelser var ikke over. Satan kom nok en gang til Gud. Og nok en gang berømmer Gud Jobs gudsfrykt. Og nok en gang får Satan lov til, denne gang å røre ved Jobs kropp. Job 2.7-8 sier «Så gikk Satan bort fra Herren og han slo Job med vonde byller fra hode til hæl. Job tok et potteskår og skrapte seg med, der han satt borte på avfallsdyngen.» Nok en gang tar Job til orde og sa «Skal vi bare ta imot det gode fra Gud? Skal vi ikke ta imot det vonde også»? Tross alt som hadde hendt syndet ikke Job med sin munn» (Job.2.10)

Job hadde tre venner som ble enige om å besøke ham da de hadde hørt om alt det vonde som hadde skjedd ham. Job.213 sier om Jobs venner: «Så satt de hos ham der på jorden i sju dager og sju netter. Og ingen sa et ord til ham, for de så at han led forferdelig». Ofte når vi lider vondt, er det akkurat det vi trenger, venner som bare er hos oss uten å si så mye eller komme med gode råd. Bare nærværet av et annet menneske gjør godt. Problemet med Jobs venner åpenbarte seg først da de begynte å snakke, noe jeg kommer tilbake til senere.


Etter å ha sittet med sine venner i stillhet i sju dager, brister det til slutt for Job og han bryter ut i en klagesang. Han forbanner den dagen han ble født og gir utrykk for sitt mørke og sin fortvilelse, men han forkaster ikke troen på Gud. Mange av salmene i salmenes bok er også klagesalmer, noe som gir legitimitet til klagen som utrykksform innfor Gud. Og det store er at Gud tåler det.  Han tåler at vi gir utrykk for vår fortvilelse og vårt mørke. Som Mike Mason sier i boka «The gospel according to Job: «Dette er ikke synd, det er ren og skjær ærlighet».

fredag 6. november 2015

Job og lidelsens problem. Del 1

Vi tror vi kjenner Gud. Så lenge livet går på skinner kan vi leve godt med vårt gudsbilde. Men hva med den dagen katastrofen slår ned i våre liv. Uhelbredelig sykdom, en ektefelle eller et barn som tar sitt eget liv, angst og depresjon som gjør livet sårbart og ugjenkjennelig. Hva skjer med vårt gudsbilde da? Hvor var Gud da katastrofen rammet? Hva når vi mister kontrollen over hva som skjer med oss, og Gud ikke svarer på våre bønner? Hva når de åndelige prinsippene vi har bygd våre liv på ikke fungerer lengre, og det gudsbilde vi har går i tusen knas?

Vi kjenner til en som opplevde katastrofen. Hans historie er nedtegnet i Bibelen. Hans navn var Job. Jobs bok handler om lidelse og lidelsens problem uten å gi oss noe enkelt svar på dette. Men det gir oss glimt av forståelse, og ikke minst noe om hvordan vi ikke skal bedømme lidelsen slik Jobs venner gjorde.

Job var en rik og velykked man. Og han var ikke minst en svært gudfryktig man. Så gudfryktig at han både vakte Guds men også Satans oppmerksomhet. Gud skrøt av Job og hans gudfryktighet, men Satan bad Gud om lov til å gripe inn i hans liv. For som Satan sa til Gud: « Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud. Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt han eier? Alt hans arbeid har du velsignet, og hans budskap brer seg i landet. Men rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til, så skal du se at han spotter deg like opp i ansiktet.» (Job 1.9-11) og Gud svarte Satan: «Alt det han eier er i din makt. Men på ham selv får du ikke legge din hånd på»


 Nå kan vi fundere på hvorfor i all verden lot Gud Satan gå til angrep på alt Job eide. Men Bibelen gir oss ikke noen enkle svar på det, men noen Bibelvers kan kanskje gi oss et glimt av hvorfor. I Luk. 22.31-32 sier Jesus noe merkelig til Peter: «Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre.» Dette verset alene er litt tynt å bygge en teologi rund, men vi kan ane at det ser ut som om Satan har et vist krav på å få prøve de troende. Hvis det er tilfelle kan det forklare noe rundt det som skjedde med Job.

torsdag 5. november 2015

Sykehusenes opprinnelse. Del 3

Allerede fra rundt 300 tallet begynte den kristne kirke å opprette sykehus i Østromerriket.  Et av dem var Basileias i Kappadokia. Den inneholdt både et fattighus og en avdeling for spedalske. Knyttet til sykehuset fantes det både leger, sykepleiere og tjenere.

  «Med dette og lignende sykehus som modell spredde skikken seg med å bygge sykehus i både østlige og vestlige deler av Romerriket. Kirkene skulle vise seg å innta en svært viktig rolle i behandlingen av og pleien av syke. Det var særlig munkene som studerte legekunsten, som plantet og dyrket fram legende urter og tok seg av fattige...Miller(1985) påpeker at sykehusene som kirken opprettet hadde viktige fellestrekk med moderne sykehus. Det viktigste kjennetegn ved disse sykehusene var at de kombinerte kristen nestekjærlighet med det beste i gresk medisin i tradisjonene fra Hippokrates og Galenos. De var på mange måter forløperne til vårt moderne sykehus».(« Følelser og moral»  Arne Johan Vetlesen/Per Nordtvedt)

På samme måte som med universitetene så ser vi igjen at en  stor og viktig institusjon i vårt samfunn, som sykehuset er, oppsto og utviklet seg i en kristen kontekst og kultur.

onsdag 4. november 2015

Sykehusenes opprinnelse. Del 2

Fantes det noe som kunne ligne på sykehus i antikken? Vi skal kort se på tre institusjoner.  Du hadde Aesculapia, som var et tempel for en helbredelsesgud ved navn Aesculapius hvor syke kunne komme. Men det gjaldt mest av religiøse årsaker at folk samlet seg der over natten. De kunne komme og overnatte i håp om at Aesculapius skulle åpenbare seg og gi dem en eller annen form for behandling som de kunne følge for å bli friske.  Noe sykehus som vi kjenner dem var det ikke.

En annen institusjon er Iatreia hvor syke kunne komme for å få en diagnose og foreskrevet medisin, men det var ingen form for behandling og pleie der.

En tredje institusjon var det romerske Valetudinaria. Som kan sies å være en form for sykehus, men behandlet bare visse grupper som soldater og muligens slaver og gladiatorer. Et sykehus for vanlige folk var det ikke.

Alvin J. Schmidt sier i boken «How christianity changed the world»: «Gitt den gjenomsyrede frykten som hedningene hadde for å pleie de syke og døende, sammen med deres negative syn på de fattige og når det gjaldt manuelt arbeid, gjør at det ikke var noen overraskelse at  det  ikke var etablert medisinske institusjoner(sykehus) som pleide og tjente den generelle populasjonen før den kristne barmhjertighet for den syke og nødlidende»

Arne Johan Vetlesen/Per Nordtvedt sier i boken «Følelser og moral»: «Et viktig trekk ved den kristne hospitaltradisjonen til forskjell fra den greske var de egalitære trekk i den kristne barmhjertighetsetikk. I den kristne tradisjonen ble omsorgen for den syke ikke innskrenket til ens egen stand, men rettet mot syke personer i kraft av deres tilstand...Den kristne kirke utvidet den filantropiske holdning man så i gresk medisin til å gjelde alle, inkludert fremmede og til og med fiender. Det ble videre lagt særlig vekt på forpliktelsen overfor de svakeste. Dette ble særlig tydelig ved avvisingen av barnedrap og omsorgen for vanføre, syke og fattige. Den religiøst-etiske motivasjonen for pleien av syke hadde sin kraft i at den var både universell og partikulær: Den rettet seg mot alle, uavhengig av stand, og den rettet seg ofte mot de mest trengende og de fattige»

tirsdag 3. november 2015

Sykehusenes opprinnelse. Del 1

Alle som har lest NT vet at Jesus ikke bare var opptatt av å frelse sjeler, han var også svært opptatt av å helbrede kropper. Dette var også en viktig del av de første kristnes tjeneste. De husket at Jesus hadde sagt, «jeg var syk og dere så til meg» og at han også hadde sagt «det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre gjorde dere mot meg“ (Matt 25.36 og 40).

 Kontrasten til romerne og grekerne var enorm: «Kontrasten er også bemerket av moderne historikere; «Når epidemier brøt ut» sier Howard Haggard så flyktet ofte romerne i frykt og etterlot de syke til å dø uten pleie og omsorg». Haggard bemerker videre at romerne så på det å hjelpe en syk person som et tegn på svakhet, mens de kristne i lys av hva Jesus underviste om å hjelpe de syke, trodde at de ikke bare tjente de syke, men også at de tjente Gud. Ved å gjøre dette fylte kristne det hedenske tomrommet som i det store og hele ignorerte de syke og døende, særlig når det var epidemier.»(«How christianity changed the world» Alvin J.Schmidt)

 Selv den berømte legen Galen flyktet fra Roma da en epidemi brøt ut, mens de kristne ofte ble igjen under epidemier og pleide de syke og døende. «Den hedenske keiser Julian som regjerte fra 361 til 363 klaget over mangel på medmenneskelig oppførsel blant romerne i forhold til de syke i kontrast til den kristne barmhjertighet» («How christianity changed the world» Alvin J.Schmidt)

mandag 2. november 2015

Johns poetiske hjørne

Michelangelo

Kraften i uttrykket
de kraftfulle kropper
Michelangelos varemerke
fra Det Sixtinske kapell
til kraften i David
Men ømheten i pieta
et ungdomsverk

søndag 1. november 2015

Universitetenes opphav

De store institusjonene i vårt samfunn som f. eks. universitetene, sykehus, sykehjem er ting vi tar for gitt, men de har alle sammen et opphav, de har ikke alltid vært der. Universitetene slik vi kjenner dem har sitt opphav i den europeiske middelalder. 

  Charles Homer Haskins sier i boka «The rise of universities at «Universitet og likeså katedraler og parlament er et produkt av middelalderen. Grekerne og romerne så merkelig det kan en høres hadde ikke universitet i den forstand som ordet har vært brukt de siste syv eller åtte århundrene. De hadde høyere utdanning, men det er ikke synonymt. Mye av deres undervisning i lov, retorikk og filosofi vil være vanskelig å forbigå, men det var ikke organisert i for av permanente undervisningsinstitusjoner…. I alle disse sakene er vi arvinger og etterkommere ikke av Aten eller Alexandria, men av Paris og Bologna».

Først i det tolvte og trettende århundre dukket det opp de første universitetene i Paris og Bologna og spirene til disse universitetene finner vi i klostrene og i katedralskolene. Ifølge Haskins er dagens universitet etterkommere av universitetene i Bologna og Paris. Universitetene som i dag mer eller mindre har fjernet seg fra sine kristne røtter, ble altså til og formet i en kristen kontekst og kultur.