Travelhet og hvile.

Den siste uken har vært travel. Et nært familiemedlem har havnet på sykehuset, og det har blitt nesten daglige turer dit. Det har blitt liten tid og overskudd til bønn, stillhet og til å blogge. Men etter nærmere en uke på denne måten merket jeg en stille desperasjon i mitt indre. En desperat følelse etter stillhet, bønn og hvile. Denne desperasjonen ser jeg positivt på. Jeg ser positivt på at jeg i lengden ikke kan klare meg uten Jesus, stillhet og bønn. «Uten meg kan dere intet gjøre sa Jesus» i Joh.15.5 Ofte så tenker vi ikke på hvor avhengige vi er av Jesus. Vi har våre mer eller mindre daglige stunder med Jesus og tenker ikke noe mer over det. Men som jeg oppdaget i løpet av denne uken, trenger jeg Jesus mer enn jeg selv var klar over. Akkurat som kroppen vår trenger å hvile for å restituere seg trenger vår åndelige liv hvile, stillhet og bønn. I Markus 6 kan vi lese om hvordan Jesus sendte ut apostlene for å forkynne, kaste ut onde ånder og helbrede de syke. Da disiplene igjen samlet seg hos Jesus etter å ha gjort alt dette sier Jesus i Mark. 6.31 «Kom med til et ensomt sted, hvor vi kan være alene og hvil litt» Jesus var veldig klar på at vi ikke kan være aktive hele tiden uten tid for hvile, stillhet og bønn. Selv Jesus trakk seg ofte tilbake til ensomme steder for å være i bønn. Hvor mye mer trenger ikke vi dette.