Det gamle og det nye mennesket.

Vi tenker ofte som kristne at vi skal leve i ydmykhet og kjærlighet resten av våre liv. Det vi ikke regner med er det vi kan kalle for vårt falske selv, som Paulus omtaler som det gamle menneske. Vår problem er at vårt gamle menneske/falske selv ikke blir borte selv om vi blir kristne. Det er en livslang øvelse å ikle oss vårt sanne jeg eller som Paulus omtaler det – det nye menneske. Vi kan føle at vi gjennom bønn og bibellesning og fellesskap har kommet så langt på vegen at vårt falske selv ikke er et problem for oss lenger, helt til noen gjør oss imot, og sinne og hevnlyst preger oss mer enn kjærlighet og tilgivelse. Når vi på forskjellig måte settes under press, så dukker ofte vårt falske selv opp. Paulus slet også med dette. Han sier i Rom.7.19 at «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke og det onde som jeg ikke vil det gjør jeg.» Paulus løsning på problemet er ikke ikke en «instant» løsning. Det er en livslang øvelse. Slik han beskriver det i Ef.4.22-24 «Dere skal ikke leve som før, men legge av det gamle menneske som blir ødelagt av de forførende lystene. Dere må bli fornyet i sjel og sinn og kle dere i det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferdighet og hellighet etter sannheten.» Dag for dag må vi øve oss i de gudommelige dydene. Dette er ikke noe vi skal gjøre i egen kraft. På den ene siden sier Paulus i Fil.2.12 «arbeid på deres frelse med frykt og beven.» og hadde det vært alt han hadde sagt ville dette innebære at vi skal arbeide på vår frelse i vår egen kraft, men Paulus stopper ikke der, han forsetter med å si i v.13 «For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.» Vår vekst som kristne hvor vi legger av vårt gamle menneske og ikler oss det nye menneske er noe vi gjør i samarbeid med Gud. Vi involverer Gud i hele vårt liv. Dette skjer fra dag til dag i alt vi erfarer og møter i denne verden. Ved å involvere Gud i alt vi møter og erfarer som mennesker utvikler vi karakter og lar på den måten Kristus vinne skikkelse i oss. Ofte så feiler vi, men løsningen her, er å ikke bli overrasket over det, eller mismodige, men ved Guds hjelp reise oss på nytt og gå videre.