Å skrive.

Å skrive kan være terapi. Å sette ord på følelser og det som er vanskelig gjør godt. Det gjør også noe med leseren når det er skrevet ned med ekte «blod og tårer». Det åpner opp sjelen både for skriver og leser. Å skrive er spennende for du vet ikke alltid hva som kommer. Ofte kan jeg bare ha en setning i hode når jeg setter meg ned for å skrive det som blir til blogginnlegg eller dikt.

Å skrive kan være historiefortelling, særlig når vi skriver om eget liv. Det hjelper oss til å forstå vår egen historie. Hvem vi er, hvor vi kommer fra og kanskje til og med hvor vi er på veg. Kanskje flere av oss burde skrive. Det er ikke nødvendigvis noe vi må offentliggjøre, vi kan absolutt bare skrive for oss selv og for vår egen skyld. For å sette våre egne liv i perspektiv. Vi kan også skrive våre åndelige liv eller vår troshistorie. Hva har hjulpet oss i troen og hva har vært vanskelig, hva har vært rett og hva har vært feil. Hvor er vi hen i vår åndelige vandring og hvor er vi på veg.