Vi trenger hverandre.

Vi trenger hverandre for å styrkes i troen på Gud. Dietrich Bonhoeffer la tydelig vekt på dette. Vi er avhengig av andre søsken i troen som gir oss Guds ord, på nytt og på nytt. Bonhoeffer sier i boken «Felleskap og bønn»: «Gud har villet at vi skal søke og finne hans levende ord i brødrenes vitnesbyrd, i menneskers munn. Derfor trenger den kristne en annen kristen som sier Guds ord til ham...Han trenger sin bror som bærer og forkynner av det guddommelige frelsesordet.» Så sier Bonhoeffer noe veldig viktig. Han sier; «Kristus i eget hjerte er svakere enn Kristus i Ordet fra en bror. Hjertet er usikkert. Ordet er sikkert.» Å først og fremst stole på vårt egen hjerte er usikkert, våre indre følelser varierer fra dag til dag. Den ene dagen kan Gud føles nær,og den neste, langt borte. Derfor må vi først og fremst sette vår lit til Guds ord og hvile i det. Men Boenhoeffer understreker at det vi trenger er Kristus i Ordet gitt av en bror. Vi trenger hverandre, vi kan ikke bare suge næring fra eget bryst. Slik har Gud villet at vi skal være avhengig av hverandre,det være seg om vi hører forkynnelse på et møte, eller leser det i en bok. Det som er vesentlig å forstå er at vi trenger andres perspektiv på hva det vil si å være en kristen. Å bare lese Bibelen på egenhånd er ikke nok, vi trenger å høre Guds ord fra noen andre. Vi ser alle stykkevis og delt, og vi er helt avhengig av andres perspektiv for å vokse i troen.