I den gamle pakt var det øverstepresten
som trådde frem for Gud. Han skulle bære frem for Gud syndoffer på
vegne av folket. I den nye pakt er Jesus blitt vår øversteprest som
bar fram for Gud et syndoffer, sitt eget blod til soning til soning
for våre synder en gang for alle. Men ikke bare er Jesus blitt vår
øversteprest, også vi som tror på ham er blitt prester innfor Gud.
1. Peter 2.5 sier «Bli et hellig presteskap og bær frem åndelige
offer som Gud gjerne tar imot ved Jesus Kristus» og i v.9 sier
Peter «Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et
hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne
hans storverk.»
Vi er
blitt et presteskap og skal bære frem åndelige offer for Gud. Hva
mener så Peter med dette? Hvis vi ser i Rom. 12.1 så står det «Ved
Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre til å bære legemet
fram som et levende offer som er til Guds behag. Dette skal være
deres åndelige gudstjeneste»
Her ser vi at Paulus oppfordrer oss til å bære frem våre legemer
som et offer og han sier at dette er en åndelig gudstjeneste. Her
finner vi et av de herlige paradoksene i Bibelen; Å bære frem
kroppen omtales som en åndelig gudstjeneste. Dette handler om at vår
overgivelse til Gud ikke bare er vår ånd som blir født på ny, og
ikke bare blir vår sjel og vårt sinn fornyet ved Guds ord, også
vår kropp skal bæres fremfor Gud og overgis til ham. Paulus skriver
om det samme på en litt annen måte i Rom. 6.19 hvor han sier; «Før
stilte dere lemmene deres til tjeneste for umoral og urett og det
førte bare til enda mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til
tjeneste for det som er rett så dere kan bli hellige» Slik
blir det en åndelig gudstjeneste å bære frem kroppen som et offer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar