Johns poetiske hjørne

Alle fonteners mor

Fontana de trevi

alle fonteners mor

full av mynter

kastet over skulderen

av de som håper på

å få komme tilbake

Allerede mitt i Kristus.

I går hadde jeg en opplevelse som fikk meg til å tenke. Jeg har en kindle (et lesebrett) som jeg laster ned bøker på bl. annet fra Amazon. Jeg hadde en bok jeg ønsket å kjøpe så jeg gikk på Amazon sin hjemmeside og klikken på knappen for å kjøpe den og ventet på at den skulle bli lastet inn på lesebrettet. Men det kom ingen bok og jeg kikket opp på siden jeg hadde oppe fra Amazon. Der stor det en melding om at boken jeg klikket på for å kjøpe hadde jeg allerede kjøp for flere år siden. Jeg kunne ikke huske å ha kjøpt den så jeg begynte å lete gjennom de flere hundre bøker jeg har liggende på lesebrettet. Og ganske riktig, etter å ha lett en stund fant jeg boken på lesebrettet mitt. Er det ikke noen ganger slik med vårt åndelige liv også ,vi tror vi mangler noe i våre liv og ber til Gud om dette bare for å finne ut i Guds Ord at Gud allerede har gitt oss det vi ber om. Når vi ber skulle vi noen ganger i stedet for å be Gud om å få noe kanskje heller be Gud om åpnede øyne, så vi ser hva han allerede har gitt oss i Kristus.

John tegner og maler.

Her følger siste tegning i tegnekurset jeg følger. Første bilde er fra tegneprosessen, og siste bilde er den ferdige tegningen:

Mer om sunn åndelighet.

Hva er sunn åndelighet? Mye kunne vært sagt om dette. Her er noen aspekt av hva jeg anser for å være sunn åndelighet:Sunn åndelighet er en åndelighet som kan leve med paradokser. Sunn åndelighet er en åndelighet som inkluderer kroppen og dens begrensinger. En sunn åndelighet bringer alle sider av oss selv til Gud, både det vi oppfatter som våre akseptable sider så vel som det vi oppfatter som de uakseptable siden av oss. En sunn åndelighet aksepterer livet slik det er, ikke slik vi skulle ønske at det var. En sunn åndelighet erkjenner at vi ser og forstår stykkevis. En sunn åndelighet holder seg til det mål av tro som Gud har gitt oss og bruker sin forstand og er sindig. En sunn åndelighet er ydmyk og erkjenner sin utilstrekkelighet, den erkjenner, aksepterer og har et avklart forhold til sin egen svakhet. En sunn åndelighet sammenligner seg ikke med andre. En sunn åndelighet har fokus på Jesus og hans frelsesverk.

Johns poetiske hjørne

Marmor

Romas fontener

kirker og ruiner,

av marmor,

denne sten som

Michelangelo

hugget

sin pieta ut av.

Sunn åndelighet.

Hva vil det si å være en åndelig person? Bibelen sier at vi skal leve et liv i ånden. Ofte kan vi få det inntrykk at det å være åndelig er noe løsrevet fra våre liv som mennesker på jorden. Jeg tror det er viktig at vi ser at det å bli en åndelig person er å bli mer menneskelig. Når Jesus kom hva skjedde da? Jo Gud som er ånd ble menneske. «Gud ble menneske, bli menneske du og» sier jeg i et dikt jeg har skrevet. Gud som er ånd ble menneske, dermed kan det ikke være slik at vi blir mindre menneskelige av å leve i ånden. Jeg har tidligere i livet blitt eksponer for en åndelighet som skulle gjøre oss til åndelige supermenn. Det var en åndelighet løsrevet fra våre menneskelige livsvilkår og det var en åndelighet hvor vi skulle leve i det overnaturlige. Denne type åndelighet fører oss ofte inn i kriser og utbrenthet, for den tar ikke hensyn til de livsvilkår vi lever under. «Jesus var trett etter vandringen» sier Joh.4.6 Hvis Jesus ble trett, er det noe underlig at vi også blir det? En åndelighet som ikke tar hensyn til slike fakta er i verste fall en åndelighet som gjør oss utbrente og så slitne at vi kanskje aldri komme oss helt til hektene igjen. En sunn åndelighet gjør oss mer menneskelige, ikke mindre.

Å gå til Gud med alt.

Vi kan komme til Gud med alle ting, og vi bør gå til ham med hele vårt liv, både det vi opplever som de akseptable sidene av oss selv, og det vi opplever som de uakseptable sidene av oss. Det vi ikke våger å gå med til noe menneske bør vi gå til Gud med. Når vi gjør det kan vi lettere falle til ro og bli stille. Gerard W. Hughes sier i boka «Gud i alt»: «Når vi faller til ro, kan vi se på vår frykt, bekymring, skyldfølelse, anger og smerte uten å bli overveldet av dem. Vi kan forestille oss at vi kommer til Gud og overleverer vår bekymring, vår frykt og vår smerte, en etter en. Denne øvelsen innebærer ikke at vi fornekter frykt og bekymring, skyldfølelse og syndighet; det er heller en erkjennelse av at de finnes, men at vi kan overlevere dem til Guds godhet, i den tro at Gud, den guddommelige alkymisten som stadig forvandler oss gjennom vår svakhet, også kan forvandle vår frykt og bekymring, skyldfølelse og syndighet til sin egen godhet»