Å leve i tro.

Vi er kalt til et liv i tro. Tro i følge Hebr.11.1 er «sikkerhet om det som håpes, visshet om ting en ikke ser». Troen handler med andre ord om det vi håper og det vi ikke ser. Peter sier i 1.Pet. 1.4—5 «Vi skal få en arv som ikke forgår og ikke flekkes til eller visner. Den er gjemt i himmelen for dere som gjennom Guds kraft blir bevart ved troen, så dere skal nå fram til frelse; den ligger alt ferdig til å åpenbares ved tidens ende». Her ser vi at troen handler om noe som skal åpenbares ved tidens ende. Alt hva frelsen innebærer skal åpenbares ved tidens ende. Dette gjelder åndelig velsignelse helbredelse og en ny kropp.

 Etter å ha vært kristen noen tiår er det blitt mer og mer klart for meg at vi i den nåværende tid ikke kan regne med å bli forskånet for sykdom sorg og pine. Før så trodde jeg på å vandre i helse, seier og velsignelse her og nå, og at det var noe vi var lovet i Guds Ord. Men det er alltid veldig lett å fokusere på de bibelversene som bekrefter ens tro, og hoppe over de som peker i en annen retning slik de versene jeg har sitert gjør.

Ja, vi skal be om helbredelse og velsignelse, men livet selv viser oss at det ikke alltid skjer som vi har bedt om. Kristne blir syke, vandrer ikke alltid i seier, og de mister sine kjære. Dette er en del av livet og det må vi akseptere, men samtidig midt i det hele har vi et håp om en frelse som skal åpenbares i all sin fylde ved tidens ende. Det kommer en tid da alt det vi håpet på og trodde skal bli virkeliggjort. Vi skal få helbredelse og vi skal se igjen våre kjære. Imens er vi kalt til å leve i tro på noe vi ikke ser eller opplever i all sin fylde ennå. Men som Ef. 1.13-14 sier «I ham er dere blitt merket med et segl, Den Hellige Ånd som var lovt, og som er pantet på vår arv, inntil forløsningen kommer for Guds folk, til pris og ære for hans herlighet». 

Du kan lære å tegne.

Mange tror at de må ha et spesielt talent for å kunne tegne og male. Sannheten er vel heller at det trengs ca 1% talent og 99% hardt arbeid. Motivasjon og pågangsmot er kanskje de viktigste faktorene. Å tegne handler mye om å se, og å tegne det du ser, ikke det du tror du vet eller ser. Det betyr selvfølgelig også mye å lære de rette teknikkene. Det finnes mange måter og tilnærminger til det å lære å tegne. Jeg vil her gi det noen tips om hvilke måter jeg bruker når jeg tegner. Jeg tegner klassiskfigurativt og min måte å tegne på har jeg fra et tegnekurs som ble utgitt første gang på 1860 og 1870 tallet, og som er nyutgitt for noen få år siden. Det er et kurs som ble brukt av mange for å lære å tegne. Blant annet Van Gogh brukte dette tegnekurset noe som kommer frem i brev han skrev.

 Kurset går rett å slett ut på å kopiere tegningene i boka som for en stor del er laget av Charles Bargue. De første tegningene er ganske enkle og blir mer og mer komplekse etter som kurset skrider frem. Bildene i boka er noe små og kan med fordel kopieres og forstørres opp noe. Da er det også lett å teipe dem opp på en vegg eller en plate. Metoden jeg så bruker for å kopiere disse tegningene på er en variant av noe som kalles sight size metoden.  Denne metoen er en flere hundre år gammel teknikk for det å lære å tegne. Hvordan en tegning blir til kan du se her.Tegnekurset jeg bruker heter rett og slett Drawingcourse og er av Charles Bargue. I tillegg vil jeg anbefale en bok som forklarer sight size metoden i detalj. Den heter Cast Drawing Using the Sight-Size Approach og er skrevet av  Darren R. Rousar.

I tilllegg vil jeg anbefale noen flere svært gode bøker for å lære å tegne klassiskfigurativt. Følgende bøker anbefales:

Classical DrawingAtelier av Juliette Aristides

Lessons in Classical Drawing av Juliette Aritides

Jeg vil også anbefale en annen bok som ikke direkte bruker zight size metoden men som er meget god:

The Artist's Complete Guide to Figure Drawing av Anthony Ryder.

Det finnes dessverre ingen bøker på norsk som tar for seg de teknikken jeg bruker. Men en god bok på norsk er boka Å tegne er å se av Betty Edwards. Den bruker en annen tilnærming og teknikk en jeg gjør, men den er absolutt en av de beste bøkene for nybegynnere som ønske raske resultater. Det ser ut som om den ikke er å få tak i bokhandlene på norsk lenger, men du får den her på dansk, eller kanskje du kan finne den på norsk på biblioteket.

Lykke til.

Kunsten og det skjønne

Kunst, hvorfor lager vi det? Hvor kommer trangen til å skape fra? Jeg tror det har å gjøre med at vi er skapt i Guds bilde, og Gud er en skapende Gud. Når vi ser naturen rundt oss, så ser vi at ingen kunstner overgår Gud selv. Han er kunstneren par exellence. Som hans skapninger har også vi trangen til å skape, og føler tilfredstillelse ved det. Forskjellen på Gud og oss er at Gud skaper av intet, mens vi skaper noe ut av det som allerede eksisterer. Kunst speiler det at vi er skapt i Guds bilde og peker i ytterste konsekvens mot Gud. Det at vi higer etter det skjønne er egentlig en higen etter Gud. Han er skjønn og det skjønnes opphav.

De siste hundre årene har kunsten gjennomgått en revolusjon og skjønnhet er ikke lenger noe mål for mange kunstnere. Man går nå heller inn for å sjokkere, og det har skjedd en vulgærisering av kunsten. På mange måter henger det sammen med at vi har vendt oss bort fra Gud og det skjønnes opphav. Vi har fått kunst som er vulgær og fordummende, som for eksempel Duchamp som sjokkkerte ved å stille ut et pissoar som kunst.

Men i våre dager ser vi at mange kunstnere vender tilbake til klassiske idealer i kunsten. Det har dukket opp mange kunstskoler som underviser i klassisk kunst og estetikk. Som for eksempel Florence Academy of Art hvor jeg selv har gått på sommerskole. Når skjønnhet blir et ideal i kunsten, peker den enten man vil eller ikke uvilkårlig mot Gud, for Gud er skjønnhetens opphav. Mange klassiskfigurative kunstnere finner du eksempler på  Art Renewal Center som er den største og beste internettsiden for klassiskfigurativ kunst. Her er samlet et stort antall kunstnere, både de gamle mestre og samtidskunstnere. Jeg anbefaler deg å ta en titt der.

John tegner og maler.

Her kan du se den nyeste tegningen min fra tegnekurset jeg følger. De tre første bildene er fra selve tegneprosessen. Den siste bildet er den ferdige tegningen:

Johns poetiske hjørne.

Latin

Latin et dødt språk

 som lever

I våre språk i dag

Hvilken interesse har det for oss?

Interesse er faktisk latin på norsk.

Guds kjærlighet og rettferdighet.

Gud er kjærlighet. Det er hans vesen, grunntrekket i hans væren. Utenfor kjærligheten er det umulig å forstå Gud. Kjærlighet er også grunnen i den pånyfødte natur hos oss. Vi har ikke Guds kjærlighet i oss selv, men i og gjennom Kristus. Vi elsker fordi han har elsket oss først. Guds kjærlighet kan råde i våre liv i den grad vi lar Gud råde i våre liv.

 Men Gud er ikke bare kjærlighet, han er også rettferdig. Aldri kommer dette klarere til utrykk en da Gud lar Jesus dø på korset. Korset er et utrykk for både Guds rettferdighet og hans kjærlighet. Rettferdighet fordi Gud måtte straffe vår synd og lot det ramme Jesus, kjærlighet fordi han aldri ønsket at vi skulle gå fortapt på grunn av vår synd, men at vi skulle bli frelst ved Jesu offerdød på korset. «Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer – for dem som tror. Slik ville Gud vise sin rettferdighet For tidligere hadde han i sitt tålmod båret over med de synder som var begått. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus»

Dette var Guds store dilemma. Vi var døde i våre synder. Hvordan skulle Gud erklære oss rettferdig og fortsatt være rettferdig selv? Gud løste dette ved å la Jesus tre inn i vårt sted og bære våre synder for så å ta Guds rettferdige dom og straff for våre synder. Først når dette var gjort kunne Gud erklære oss rettferdig, og fortsatt være rettferdig selv. I og gjennom Jesus har vi både Gud kjærlighet og rettferdighet i våre liv som nye skapninger i Kristus.

John tegner og maler.

Her er nok en tegning etter en av mine tegnemodeller: